Rederne var Osvald Longva og Erik Breivik fra Ålesund samt noen amerikanere og norskamerikanere som drev med fiskeri fra Seattle.

Hoveddimensjoner.

Lengde over alt                    84,00 m.

Perpendikulærlengde             75,00 m

Bredde                                13,41 m

Dybde i riss til shelterdekk      8,70 m 

Etter at de første trålerne var kommet i arbeide på kysten av Alaska med fiske av pollok, så ble det flere forespørsler om å finne egnede skrog for ombygging til tråling. Et alternativ var derfor å kjøpe gamle amerikansbygde supplybåter og bygge dem om til trålere. Supplybåtene var ikke så gamle, de var bygget 1970 årene. Vi var veldig forsiktig med å forandre på skroga for på den måten kunne vi oppleve at de ble nektet registrering som USA byggde. Pacific Glasier var en av de første hvor vi utførte et mer omfattende arbeide med ombygging. Sammen med rederiet ble vi enige om at skroget skulle forlenges med 12 meter. Dette var en stor forandring, men det var nødvendig om vi skulle få et passende stort skip med de kapasiteter som etter hvert viste seg å være nødvendig for dette fiskeriet.

Vårt firma laget prosjektet og forespurte flere verft om pris for ombyggingen. De to verftene som til slutt kom med de beste tilbudene var Sterkoder i Kristiansund og Mjellem og Karlsen i Bergen. Etter flere forhandlinger ble Mjellem og Karlsen valgt og ombyggingen startet.

Maskineriet.

Det gamle gearet og propellanleggene ble beholdt. Det ble montert inn to nye Bergen Diesel motorer til framdrift, samt nye aggregater for produksjon av strøm. Alt av annet maskineri ble også fornyet.

Dekksarrangement.

Nytt overbygg med ny innredning for besetningen ble montert. Hydraulikk Brattvåg trålvinsjer ble montert og arrangert for fiske etter pollok med flytetrål.

Fabrikken.

Fabrikken ble arrangert med tre linjer for filletering av pollok og to tuneller for single-frysing av fileene.

Det var også en linje med hodekapping og sløying av torsk med frysing i platefrysere.

Konklusjon.

Ombyggingen ble vellykket og fiskeriet gikk meget bra på Alaska kysten. Dette at vi forlenget skroget gikk også bra med hensyn til å få tråleren registrert inn i USA.

Tilsammen hadde vi 7 slike ombygginger av amerikanske supplybåter til trålere, to amerikanskbygde trålere som ble modernisert samt en tunabåt som ble ombygget til tråler. I tillegg ble et stor container fartøy ombygget som moderskip og produksjonskip. Dette var Ocean Fonix. Den ble utrustet ved at vi bygde store kasser, hus, som passet ned i lasteromslukene og kassene inneholdt alt produksjonsutstyret. Det var fryseri, fiskefabrikk, melfabrikk og fryserom, en helt spesiell ombygging. Alle ombygginger ble utført ved norske verft.

For underleverandører av utstyr var det også lokale leverandører som ble benyttet.  Bergen Diesl leverte dieselmotorer  til framdrift og strømproduksjon, Liaaen og Ulstein leverte gear og propellanlegg, Fodema leverte fabrikkutstyret for produksjon av file og lignende. Hydraulikk Brattvåg  leverte  alle trålvinsjene og stort sett var det Teknoterm som leverte fryseriutstyr. For enkelte av trålerne ble det montert utstyr for produksjon av surimi, men det ble gjerne ettermontert i Seattle etter ei tid i fiske og ettersom markedet forandret seg.

Markedet for ombygging av gamle supplybåter til det amerikanske Alaskafiskeriet medførte store ordre for de norske verftene og for underleverandørene.

Enkelte andre verft tok opp dette arbeide med ombygginger til dette USA fiskeriet og de  gikk så langt i forandring av skrogene at det kun var en bunntank igjen av det gamle skroget. Fisket etter pollok ble et stort fiskeri i Alaska det var et fritt fiske i lengere tid, men så kom reguleringene med kvoter og aktiviteten ble mindre. 

Det var en tid med mye arbeide som vi koordinerte mellom vårt kontor i Seattle og her i Ålesund.

Ålesund 10.06.2014. Revidert 03.11. 2014. og 23.11. 2014. PK